Nyheter

noimage

Kilde: Pixabay.com

Sosiale tjenester i Randaberg kommune
Randaberg har mange sosialhjelpsmottakere, setter inn en rekke ulike tiltak, men vet lite om effektene av tiltakene

Forskning viser dessuten at unge noen ganger straffes for å ha deltatt på arbeidstreningstiltak. Paradoksalt nok foretrekker noen arbeidsgivere søkere som bare har vært arbeidsledige fremfor e som har erfaring fra et tiltak.  

Formålet med prosjektet dette prosjektet har vært å vurdere hvordan NAV Randaberg arbeider for å redusere antallet sosialhjelpsmottakere i kommunen, og da særlig unge mottakere. Vi har også sett nærmere på organisering, mål, styring og samarbeid, og i hvilken grad tiltakene bidrar at yngre mottakere kommer i aktivitet og arbeid.

Organisering. NAV-kontoret i Randaberg har en kommunal leder, som er en del av rådmannens ledergruppe i kommunen. Dette gir etter vår vurdering NAV-kontoret en god kommunal forankring. 

NAV-kontoret har etablert et eget ungdomsteam, som er styrket de siste årene. De nasjonale erfaringene så langt er at de NAV-kontorene som har etablert ungdomsteam er mer fornøyde med den kvaliteten de leverer på oppfølgingsarbeidet sitt og på samarbeidet med andre tjenesteområder enn de som ikke har ungdomsteam

Mål og styring. NAV-kontoret styres etter en rekke mål og indikatorer, og det er gjennomgående god måloppnåelse. Vi savner imidlertid kommunale mål,  og kanskje spesielt tiltaksindikatorer. En av prioriteringene i virksomhetsplanen er målrettede tiltak, og i sentrale styringsdokumenter betones tett og målrettet oppfølging av ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. Til tross for dette er det få tiltaksrettede mål, og ingen mål rettet mot unge brukere eller brukere som står utenfor skole eller arbeidsliv.

Mange sosialhjelpsmottakere. Randaberg har en meget høy andel sosialhjelpsmottakere i yrkesfør alder sammenlignet med andre kommuner. Randaberg har også en relativt høy andel unge sosialhjelpsmottakere, men er på nivå med Sandnes og Stavanger her.

Relativt høye utgifter. Randaberg har relativt høye utgifter til sosialhjelp, dersom vi sammenligner med andre kommuner. Dette skyldes i første rekke mange sosialhjelpsmottakere, ettersom de gjennomsnittlige månedlige utbetalingene er lave.  

Utgiftsøkningen er langt større enn økningen i antall mottakere. Sosialhjelpsutgiftene har de siste fem årene økt med 78 prosent i Randaberg. En viktig forklaring på utgiftsveksten er at antallet sosialhjelpsmottakere har økt i denne perioden (33 prosent). Men veksten i mottakere er betydelig lavere enn veksten i utgifter.

Et sentralt spørsmål her er om dette avviket er et særtrekk ved Randaberg, eller om vi finner et lignende misforhold i andre kommuner? Beregninger vi har gjort viser at dette er et særtrekk ved Randaberg. Avviket mellom den prosentvise utgiftsøkningen og økning i antall mottakere er betydelig lavere i flere nabokommuner. Og både i Sola og Strand er mottakerveksten faktisk prosentvis større enn utgiftsveksten.

Tiltak og oppfølging

Aktivitetsplikt. Et viktig virkemiddel for redusere omfanget av sosialhjelp blant ungdom er innføring av aktivitetsplikt som kriterium for sosialhjelp. Kommunene har i dag en plikt å tilby en aktivitet for personer under 30 år som søker sosialhjelp.

Tolkningen mht. når aktivitetsplikten inntreffer og innholdet i den, varierer mye fra kommune til kommune. I Stavanger inntreffer aktivitetsplikten første dag etter søknad, ifølge føringene. Men i praksis går det gjerne opp mot en uke før aktivitetsplikten faktisk inntreffer. I Randaberg stilles det vilkår om aktivitetsplikt senest åtte uker etter søknad.

I likhet med Sandnes, har Randaberg kommune tilbudt tiltaket UKA- som står for Ung Kompetent Arbeidssøker. Dette er et lavterskeltilbud for brukere som ønsker veiledning mht. jobbsøking, CV-skriving og stillingsannonser, og som er motivert til å komme ut i arbeid eller annen aktivitet. I Randaberg har det vært UKA-kurs to timer, en dag i uken (2017). 

 I Sandnes møter brukerne fire dager i uken, tre timer hver dag (2017). I Fjell (25000 innbyggere) varte tiltakene fra 9-12, fem dager i uken (tall fra 2013).

I Drammen og Fredrikstad kreves fulltids oppmøte hver ukedag (tall fra 2013 i forskningsartikkel), med praktiske arbeidsoppgaver, samt at tiltakene skal ha «avskrekkende effekt» for å hindre uberettigede søknader om sosialhjelp og å hindre trygdemisbruk. I Sandnes og Fjell kommune søker de å hjelpe unge ut i jobb gjennom pliktig oppmøte på kurs.

Det er vanskelig å si noe sikkert om hva som er «riktig» omfang av og innhold i disse kursene. Randaberg kommune er betydelig mindre enn de nevnte kommunene, og en utvidelse vil kunne være ressurskrevende.

I Randaberg har man faktisk gått motsatt vei, dvs. redusert kurset fra to til halvannen timer i uken, og endret navnet til Jobbmuligheten. Argumentet for dette var at kurset hadde for liten effekt i forhold til ressursbruk. Randaberg har i stedet satset på å endre innhold i kurs og rammen rundt. Vi får opplyst fra NAV at Jobbmuligheten har hatt et stabilt høyt oppmøte over tid.

Kommunale arbeidstreningsplasser. Randaberg i dag har satt av 42 kommunale arbeidstreningsplasser, og antallet økte kraftig for et par år siden. I slutten av januar 2018 var det under 10 brukere som hadde en kommunal arbeidstreningsplass. Hovedårsaken til dette var at brukerne har fått arbeidstrening andre steder.  

Glidelåsen er et pilotprosjekt mellom Randaberg kommune og Rogaland fylkeskommune, og her har også NAV-kontoret en rolle. Det overordnede målet med prosjektet er at elevene som deltar skal fullføre og bestå videregående opplæring.

Prosjektet har som utgangspunkt at om lag halvparten av de som slutter gjør det fordi de sliter i fag, den resterende halvdelen slutter på grunn av levekårsutfordringer.

Elever som grunnskolen vurderer til å kunne få vansker med gjennomføring av videregående skole pga. levekårsutfordringer, kan bli tatt inn i prosjektet og få oppfølging i overgangen og videre i hele skoleløpet.

Resultater av tiltak. Det er ennå for tidlig å si noe om resultater av Glidelåsen, ettersom resultatene først vil begynne å vise seg i 2018-2020. Som nevnt har heller ikke kommunen noen andre tiltaksrettede mål eller resultater å vise til. Vi har imidlertid tall for de som gikk ut av UKA høsten 2016. Det viser seg at 81 prosent (22 av 27) av disse kom ut i aktivitet etter endt kurs. Ni av disse (33 prosent) gikk over i arbeidstrening, mens syv av disse fikk jobb (26 prosent), hvorav fire fikk fast jobb (15 prosent).

I en tilsvarende forvaltningsrevisjon i Sandnes fra 2017 fant vi at mange av de unge brukerne gikk fra et tiltak til et annet, dvs. beveget seg sidelengs i tiltaksfloraen. Vi har ikke tilsvarende tall fra Randaberg, men brukerintervjuene tyder på at dette er tilfelle for enkelte, også her.

Arbeidstrening ser noen ganger ut til å virke mot sin hensikt. I likhet med andre NAV-kontor i Norge, benytter også NAV-Randaberg arbeidstreningstiltak rettet mot unge brukere. Selv om ideen bak praktisk arbeidstrening er god, ser det faktisk ut til at arbeidstreningstiltak svekker deltakernes videre muligheter for ansettelse. Forskning viser faktisk at unge straffes for å ha vært på arbeidstrening. De vurderes som mindre attraktive enn søkere som bare har vært arbeidsledige. Det kan altså se ut til at deltakelse i seg selv sender ut feil signal til potensielle arbeidsgivere.

For en del unge jobbsøkere er det urealistisk å komme rett fra NAV og ut i ordinært arbeid, uansett hvor tett oppfølgingen er. Etter vår vurdering kommer man ikke utenom bruken av arbeidstreningstiltak, som  er et viktig og godt virkemiddel, dersom det brukes riktig. Derfor er det viktig at arbeidstreningen er mest mulig målrettet, slik at tiltakene ikke blir en oppbevaringsplass for de unge. Dette krever et godt forarbeid før de sendes ut, og tett oppfølging videre, slik at det skapes gode relasjoner til arbeidsgiver. Dersom man klarer å skape en god relasjon med arbeidsgiver er det etter vår vurdering større sjanse for at arbeidsgiver tar risikoen med å ansatte deltakeren.

Arbeidstreningstiltakene ser også ut til å ha et imageproblem. Etter vår vurdering bør derfor NAV jobbe med kommunikasjonen overfor potensielle arbeidsgivere. Dette kan gjøres gjennom å presentere innholdet i arbeidstreningstiltaket eller de spesifikke ferdighetene den enkelte tilegner seg i arbeidstreningen. NAV må kort sagt arbeide med å framsnakke den erfaringen arbeidssøkernes får gjennom arbeidstreningen.

Tettere oppfølging. Hovedinntrykket etter brukerintervjuener er at de ønsker en tettere oppfølging fra veilederne i NAV, spesielt i perioder der de ikke er i aktivitet, arbeid eller utdanning. I slike perioder opplever brukerne i stor grad å bli overlatt til seg selv, og at det blir vanskeligere å opparbeide nok motivasjon til å ta initiativ til arbeid eller aktivitet.

Kommunen bør etter vår vurdering å sikre brukerne en tettere oppfølging av brukerne, også i perioder der de ikke er i aktivitet.

Dette er ikke noe NAV er uenig i. De ønsker en tettere oppfølging av brukerne, men forteller at et høyt antall brukere per saksbehandler gjør at de ikke klarer å følge brukerne opp så tett som de skulle ønske. En mulighet her er å kalle inn alle unge brukere som ikke er i aktivitet, én gang i uken. Dette gir brukerne et fast møtepunkt, et sosialt nettverk, og et sted der de kan få veiledning og en kopp kaffe. Et slikt opplegg vil også være bra og ressursbesparende for veilederne, ettersom man treffer mange brukere samtidig. Den konkrete utformingen av et slikt tilbud bør selvfølgelig kommunen selv bestemme. Men vi tror en fast møteplass vil forebygge inaktivitet og øke de unges motivasjon for å komme arbeid.  

Les mer om våre funn og anbefalinger her.

Kontaktperson for prosjektet er Svein Kvalvåg, , 47252579

Publisert 13.06.2018 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x