Nyheter

noimage

Kilde: Freeimages.com

Skolemiljø i Hå kommune
Skolene ser ut til å ha ulike terskler for å fatte enkeltvedtak i mobbesaker. En viktig utfordring for kommunen blir å sikre en likere håndtering av sakene og en bedre saksbehandling.

Formålet med denne forvaltningsrevisjonen har vært å vurdere hvordan Hå kommune sikrer elevene et godt psykososialt miljø på skolene. Det har vært rettet særskilt oppmerksomhet omkring hvordan skolene arbeider med såkalte mobbesaker, og i hvilken grad lovverket følges.

Vi valgte ut tre skoler som er gjort til gjenstand for en nærmere undersøkelse i denne gjennomgangen. De tre skolene er Varhaug og Motland skole og Vigrestad storskole.

Datagrunnlaget vårt er det totale antallet saker der det rapporteres om et utrygt skolemiljø ved de tre skolene, i tidsrommet 2013 - 2015. Saksgjennomgangen viser at skolene også har sendt et fåtall saker fra 2016. Disse er også er en del av datagrunnlaget. Gjennomgangen av enkeltsakene er supplert med intervjuer med skoleledelse, lærere/sosiallærer og FAU-representanter.

Ulike terskler for å treffe enkeltvedtak. Ved Motland og Vigrestad storskole er det fattet 4 enkeltvedtak og ved Varhaug skole er det fattet 16 enkeltvedtak i perioden. Gjennomgangen tyder på at skolene har ulike terskler for å fatte vedtak, og tilbakemeldingene, blant annet fra FAU-representantene, kan tyde på at terskelen er for høy på Vigrestad storskole. 

Samtidig ønsker vi å understreke at vi ikke kjenner til innholdet i sakene som er videreformidlet fra foresatte til FAU-representantene. Dette gjør at vi ikke kan undersøke sakene som omtales direkte, men at vi bruker tilbakemeldingene fra representantene som hovedkilde. Det er også slik at et annet utvalg av foreldrerepresentanter vil kunne gitt et annet utfall.  Det gjelder alle de tre skolene.

Likevel mener vi det er viktig å ta tilbakemeldingene på alvor, og bør brukes til å reflektere over hvordan henvendelser fra foreldrene håndteres.

Kommunen bør se nærmere på skolenes terskler for å fatte vedtak i enkeltsaker vedrørende elevenes skolemiljø. Vi tror det vil være fornuftig å løfte dette opp på kommunenivå, slik at skolene og kommunens ledelse får en felles gjennomgang av skolenes praksis og en felles forståelse av regelverket. En gjennomgang av antall enkeltvedtak ved de ulike skolene over en gitt periode vil etter vår vurdering være et godt utgangspunkt for refleksjon og analyse, og en eventuell justering av kommunens retningslinjer for håndtering av enkeltsaker.

Hovedårsaken til denne anbefalingen er at det ikke finnes noen helt klar «fasit» på hvordan skolemiljøsaker skal håndteres. Det eneste som er helt klart er at skolen skal fatte enkeltvedtak dersom foreldrene ber om tiltak, og terskelen for dette er lav.

Samtidig ønsker vi å understreke at man ikke kan forvente at skolen fatter enkeltvedtak hver gang foresatte tar kontakt vedrørende skolemiljøet. Dersom skolen er i tvil må de avklare med de foresatte for å vurdere om dette er en henstilling om tiltak for å bedre elevens psykososiale miljø.

I enkelte tilfeller vil det være naturlig å løse sakene på trinn-nivå, uten at det fattes enkeltvedtak, slik skolene også gjør.

Gjennomgangen vår kan imidlertid tyde på at det er utfordrende å finne ut hvor grensen går.

Skolene bør i fellesskap se nærmere på hva som er naturlige grenser her, men etter vår vurdering bør rektor som hovedregel være orientert/varslet i saker der krenkende adferd rapporteres/oppdages. Rektor har totalansvaret for skolen, er den som avgjør om det skal fattes enkeltvedtak, og bør derfor ha kjennskap til dette.

Kommunen bør vurdere å etablere en fast praksis der rektor automatisk orienteres/varsles i enkeltsaker om elevens psykososiale miljø som løses på trinnet.

Dersom skolen oppdager krenkende adferd er det ikke noe krav om at skolen skal fatte enkeltvedtak. Lovkravet inntreffer når foresatte/elev ber om dette.

De utvalgte skolene praktiserer ikke dette skillet. I sakene vi har gjennomgått har det vært en miks av saker der henstillingen har kommet fra foreldre/elev og der krenkende adferd er oppdaget av skolen. I noen tilfeller har sakene vært oppdaget av skolen, lærer tatt kontakt med foresatte, og på bakgrunn av dette har foresatte bedt om tiltak. Vår gjennomgang tyder på at det først og fremst er sakenes alvorlighetsgrad/kompleksitet som har vært avgjørende for om skolene har fattet enkeltvedtak, ikke hvem som har avdekket saken.

Etter vår vurdering virker dette å være en fornuftig måte å håndtere sakene på, selv om skolene formelt sett kunne latt være å fatte enkeltvedtak i saker de selv avdekker. Vi ønsker samtidig å understreke at dette ikke fratar skolene å følge opp en sak på en skikkelig måte, og i noen tilfeller vil tiltakene som settes i verk kreve at skolene fatter enkeltvedtak.

Krenkende adferd trenger ikke å være mobbing. Et annet moment vi ønsker å fremheve er at det ser ut til at skolene i stor grad setter likhetstegn mellom mobbing og krenkende adferd, og at det må være en definert mobber (e) for at det skal kunne fattes et enkeltvedtak. Dette kan være én mulig årsak til at tersklene for å fatte enkeltvedtak noen ganger oppleves å være for høy.

Det er først og fremst er elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet som vurderes, og da trenger det verken være en mobber eller et mobbeoffer. Denne nyansen støter vi sjelden på i mobbeplanene og i skolenes fremstilling av enkeltsaker.

Holdninger til mobbing. Både intervjuer, retningslinjer, plandokumenter og saksgjennomgang tyder på at det er nulltoleranse overfor mobbing og at det er stor oppmerksomhet omkring å forebygge mobbing og ta tak i slike saker når de oppstår.

I gjennomgangen finner vi også en del forbedringspunkter i tilknytning til saksbehandlingen. Dette går vi nærmere inne på i rapporten.

Les hele rapporten her.

Kontaktperson er Svein Kvalvåg, , 47252579.

Publisert 16.11.2016 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x