Nyheter

noimage

Kilde: Pixabay.com

Samhandlingsreformen - Sola kommune
God kompetanse, men kapasitetsproblemer utfordrer samhandlingen.

Pasienter som skrives ut fra sykehuset, og som ikke kan komme seg hjem selv, meldes kommunen som utskrivingsklare. Formålet med dette prosjektet har vært å vurdere kommunikasjon og samhandling ved overføring av utskrivingsklare pasienter til kommunen. Prosjektet har vært avgrenset til å gjelde utskriving av somatiske pasienter.

Det har vært en betydelig vekst i utskrivingsklare pasienter fra sykehuset. Fra 2012 til 2016 har antallet økt med 43 prosent. Samtidig er pasientene som kommer sykere enn før samhandlingsreformen.

Hovedbildet er at kommunen har god kompetanse til å ta i mot de utskrivingsklare pasientene. Kompetansen innen pleie- og omsorgsektoren har vært høy over tid i Sola, og har også økt etter innføringen av samhandlingsreformen. Dette gjelder både sykepleiere, leger og fysio- og ergoterapeuter.  

Kapasitetsutfordringer. Gjennomgangen vår tyder på at Sola kommune per i dag ikke har god nok kapasitet til å håndtere pasientstrømmen fra sykehuset, og behovet blant brukerne. Det-te gir seg utslag i at kommunen har svært høye utgifter til pasienter som ligger i sykehusseng etter ferdigbehandling. Per august 2017 har Sola kommune betalt sykehuset ca. 2 millioner kroner i forbindelse med såkalte overliggere. Til sammenligning betalte Hå, Klepp og Time til sammen 266 000 for hele 2016. Sola kommune be-talte samme år 1,4 millioner kroner.

Kapasitetsutfordringene gir seg også utslag på andre måter, blant annet i form av stadig flere såkalte «blokkeringer», dvs. brukere som har fått langtidsplass, men som venter i en korttidsseng. «Blokkeringene» innebærer at plassene ikke er tilgjengelige for den opprinnelige målgruppen. Tidligere har det vært vanlig med blokkeringer i 2-3 senger, dvs. ca. 10 prosent av korttidsplassene. Dette er en relativt lavt andel, og utgjør ingen stor utfordring mht. tilgjengeligheten til korttidsplassene. Men i 2017 har andelen økt kraftig og de siste månedene har det vært 9-12 plasser som har vært blokkert, noe som betyr at 40-50 prosent av korttidssengene ikke lenger er tilgjengelige for de som har behov for et slikt opphold. Blokkeringene har ført til at gjennomsnittlig liggetid i korttidsseng har gått kraftig opp det siste året. Eksempelvis har 10 av pasientene på korttidsavdelingen (15 plasser) på Sola sykehjem hatt en liggetid på over 100 døgn, per september 2017. 

Blokkeringene reduserer kommunens muligheter til å kunne ta i mot pasientene som skrives ut fra SUS, eller de som bor hjemme. Det ser ut til at kommunen har kommet inn i en negativ spiral: Brukerne som venter på en langtidsplass er for dårlige til å bo hjemme, og blir liggende å vente på langtidsplass i en korttidsseng. Dette innebærer at færre av de som er i målgruppen for korttidsplass, får et slikt tilbud. Dermed risikerer man at deres helsetilstand svekkes, at de får raskere behov for en langtidsplass, noe som øker etterspørselen etter langtidsplasser. Dette vil kunne bidra til å forsterke kødannelsene. Det er ingen god løsning for brukerne, og det er sannsynligvis også en dyrere løsning for kommunen på sikt.

I rapporten går vi nærmere inn på årsakene til kapasitetsutfordringene.

Veivalg fremover. Kommunen kan velge å fortsette å betale sykehuset for overliggerne, men det er ingen god løsning, verken for brukeren, sykehuset eller kommunen. Det er heller ikke god samhandling. For sykehuset betyr mange betalingsdøgn propper i behandlings-logistikken og at færre pasienter kan behandles. For pasienten betyr det at man ikke får et fullgodt pleie- og omsorgstilbud, etter utskriving. Kommunen vil i stedet for å betale sykehuset, kunne bruke pengene på å utvikle et eget tjenestetilbud, enten permanent eller i form av en beredskapsløsning.

Det er i dag en mismatch mellom de kapasitetsutfordringene vi ser i 2017 og kommunens politiske mål om å bygge ned institusjonsplassene i årene fremover. Målet er fremtidsrettet og i tråd med paradigmeskiftet vi har sett innen pleie- og omsorgssekt-oren de siste årene – det vil si en dreining mot hjemmetjenestene for at innbyggerne skal kunne bo hjemme lengst mulig. Men de kapasitetsutfordringene vi ser i dag må både adresseres og håndteres, slik at kommunen blir bedre til å ta unna de periodevise «pasient-toppene».

Den nåværende «toppen» har vart over et halvt år, noe som er en indikasjon på at dette skyldes mer grunnleggende kapasitetsmessige utfordringer i kommunen. Det kan selvfølgelig tenkes at toppen den forsvinner av seg selv, men det bør etableres en beredskap for å kunne håndtere slike topper på en raskere måte neste gang. Det er vanskelig å spå fremtiden, men det er spesielt fire forhold som gir grunn til å tro at situasjonen vil vedvare eller raskt kunne oppstå igjen. 1) I 2016 var det en fullstendig utskiftning av beboere på langtids sykehjemsplass. Dette gir grunn til å tro at utskiftningen blir langt mindre i år og neste år. 2) Det har vært mange «blokkeringer» i korttidssenger over tid. 3) Det er en betydelig andel sykehjemsbeboere med et relativt høyt funksjonsnivå.  4) Antallet pasienter som er skrevet ut til SUS har vokst jevnt de siste årene, og pasientene er skrøpeligere enn før. 

Les hele rapporten her.

Kontaktperson er Svein Kvalvåg, 47252579,

 

 

Publisert 03.11.2017 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x