Nyheter

noimage

Kilde: Bærum kommune

Samhandlingsreformen – Bærum kommune
Den interne samhandlingen i kommunen har et klart forbedringspotensial. Flere savner den røde tråden i pasientforløpet.

Rogaland Revisjon IKS har nylig gjennomført en forvaltningsrevisjon om samhandling og kommunikasjon ved overføring av pasienter fra sykehuset til Bærum kommune, i samarbeid med Kommunerevisjonen i Bærum. I denne artikkelen oppsummere vi hovedfunnene.

En betydelig pasientvekst og sykere pasienter har utfordret Bærum kommune på flere områder, men det ser ut til at kommunen i all hovedsak har håndtert disse utfordringene på en god måte. Kompetansen i pleie- og omsorgssektoren er styrket og kompetansehevings-tiltakene har vært målrettet.

Men vi finner også en del utfordringer kommunen bør ta tak i.

Vi finner flere forhold ved den interne samhandlingen som svekker pasientforløpet, og som gjør det vanskeligere for kommunen om å nå eget mål om å gjøre brukerne mest mulig selvhjulpne:

  • Korttidsavdelingene er ikke gode nok til å forberede pasientene til å klare seg på egen hånd. De får ofte hjelp til aktiviteter de tidligere har klart hjemme, noe som bidrar til å bygge opp forventningene til hjemmetjenesten. Fra korttidsavdelingene hevdes det at tidspresset gjør at de hjelper brukerne mer enn nødvendig fordi det går saktere når brukeren skal gjøre aktivitetene selv (påkledning, smøre mat etc.).
  • Hjemmetjenestene er som regel fraværende i forbindelse med overføringen av pasienter fra korttidsplass til hjemmet. 
  • Vedtakene om hjemmetjenester er litt for rause like etter et korttidsopphold og burde vært bedre koordinert med hjemmetjenesten. 
  • Tildelingskontoret har ingen styring over fysio- og ergoterapeutene ved overføring av utskrivningsklare pasienter til kommunen. Dette fører noen ganger til at man ikke får satt inn nødvendig hjelp hjemme fort nok, noe som resulterer i at pasienten trenger en korttidsplass.
  • Det tar svært lang tid å få nødvendige hjelpemidler fra NAV, noe som svekker mulighetene for at brukerne kan bo hjemme etter endt sykehusopphold. For brukere med akutte behov tar det i gjennomsnitt 2 måneder å skaffe til veie det nødvendige hjelpemiddelet.

 

Kommunens budsjettmodell stimulerer ikke hjemmetjenesten til å arbeide for å gjøre brukerne mest mulig selvhjulpne. I likhet med en rekke andre kommuner, er det antall vedtakstimer som ligger til grunn for budsjettene for de ulike hjemmetjenestedistriktene i Bærum kommune. Dersom pleiebehovet er stort, tildeles mange timer, mens lite pleiebehov utløser få vedtakstimer. Pleiebehov er imidlertid en påvirkelig størrelse. Sluttrapporten fra kommunens pilotprosjekt om hverdagsrehabilitering viser at pleietyngden og behovet for bistand gikk ned etter rehabiliteringsperioden.

Dersom et hjemmetjenestedistrikt klarer å redusere pleiebehovet, blir budsjettene redusert tilsvarende. Eller satt på spissen: De som bidrar til å gjøre brukerne mer selvhjulpne, og bidrar til å redusere kommunens utgifter, bidrar samtidig til å redusere sine egne budsjetter.

Motsatt vil de hjemmetjenestedistriktene med et høyt antall vedtakstimer få de største budsjettene. Faktisk vil de som gjør en dårlig jobb med hverdagsrehabiliteringen profitere på dette i form av større budsjetter.

Vi har ingen grunn til å påstå at de ansatte lar seg påvirke av insentivene på denne måten. Poenget er at insentivene i budsjettmodellen kan gi slike utslag.

Mellom de ulike hjemmetjenestedistriktene, er forskjellene betydelige. Distriktet med høyest gjennomsnittlig antall vedtakstimer har 45 % flere vedtakstimer per bruker enn distriktet med lavest antall vedtakstimer. Rykkinndistriktet hadde pilotprosjektet om hverdagsrehabilitering og har lavest gjennomsnittlig antall vedtakstimer. Dette kan være tilfeldig, men det kan også være effekten av pilotprosjektet.

Vi mener kommunen bør se nærmere på budsjettfordelingsmodellen for hjemmebaserte tjenester, og undersøke om denne er forenlig med den pågående satsingen på forebygging og hverdagsrehabilitering.

Utfordringen for kommunen består i å utarbeide en modell med et innebygget paradoks: På den ene siden å sikre at brukerne med størst behov får mest tjenester og på den andre siden å stimulere til å jobbe for å redusere pleiebehovet. Og det bør fortsatt være slik at de med mest behov skal få mest hjelp. I rapporten drøfter vi kort mulige løsninger på utfordringene i budsjettmodellen.

Andre funn:

  • Reinnleggelsen øker i antall og en del av disse kan unngås gjennom bedre planlegging og samhandling.
  • Som eneste kommunen i Helse Viken helseområde, har ikke Bærum kommune fått på plass elektronisk meldingsutveksling. Dette skal være på plass første halvår 2017.
  • Samarbeidet med fastlegene har et klart forbedringspotensial, og fastlegene bør få en mer sentral rolle både i plan- og avtalearbeidet og i den konkrete pasienthåndteringen.
  • Kommunene tilbyr døgnopphold for brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, kommunale akutte døgnplasser. Intervjuene tyder på at pasientene er fornøyde med øyeblikkelighjelp tilbudet og enheten har tatt grep for å utvide pasientgrunnlaget. Til tross for dette er beleggsprosenten rundt 60 %. Selv om dette er høyere enn mange tilsvarende tilbud i landet, er det likevel lavere enn enhetens egne målsettinger (75-80 %). Erfaringen andre steder er at en økt bruk av akutte døgnplasser for særlig utsatte pasienter kan forhindre enkelte reinnleggelser. Gjennomgangen tyder på at fastlegene står for en uforholdsmessig liten del av innleggelsene. I Bærum har legevaktslegene stått for over 82 prosent av innleggelsene, mens fastlegene bare har stått for 14 prosent av innleggelsene. Ved Jæren Ø-hjelp fordelte innleggelsene seg ganske likt mellom disse gruppene.

 

Les hele rapporten her.

Kontaktperson er Svein Kvalvåg, , 47252579.

 

 

Publisert 25.01.2017 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x