Nyheter

noimage

Kilde: Freeimages.com

Oppfølging av rusmisbrukere i Stavanger kommune
Fragmentert og uoversiktlig tjenestetilbud, men antall brukere er på vei ned.

I henhold til BrukerPlan-kartleggingen er antallet rusmisbrukere og ROP-lidelser på vei ned i Stavanger. Samtidig opplever både brukere, ansatte og eksterne samarbeidspartnere tjenestetilbudet som både fragmentert og uoversiktlig.

Høy ressursinnsats og prioritering. Andelen sosialhjelpsmottakere i Stavanger er 4,2 prosent mot 4,0 prosent på landsbasis. Dermed blir også utgiftene til sosialtjenesten høyere i Stavanger. Samtidig ser vi at rusvern og psykisk helsearbeid er en prioritert oppgave i Stavanger kommune, målt i antall årsverk.

Målt i Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innbygger 20-66 år, ligger Stavanger over Rogalands- og landssnittet. Mens Stavanger brukte 916 kroner per innbygger, lå snittet i Rogaland på 566 kroner og landssnittet på 584 kr, i 2016.

Helse- og sosialkontorene er bestiller og koordinator. Hovedansvaret for kartlegging og tildeling av tjenester til rusmisbrukere er lagt til kommunens helse- og sosialkontor, hvor vi finner både helse- og sosialfaglig kompetanse.  Tildelingen skjer delvis ut fra en bestiller-utfører modell, der fagkonsulentene ved helse- og sosialkontorene er «bestiller», mens ulike virksomheter i kommunen er «utfører» av tjenestene.

Organiseringen innebærer at handlingsrommet til utfører i stor grad er definert av bestiller, nærmere bestemt fagkonsulenten som fatter vedtak. Utførers myndighet til å endre tjenestene i tråd med brukerens varierende behov, er dermed begrenset, antall timer og tidspunktet for når tjenestene skal leveres er ofte fastsatt på forhånd. Med denne organiseringen får den enkelte rusmisbruker mange aktører å forholde seg til i det kommunale tjenesteapparatet, og det kan bli vanskelig å følge brukeren tett, fra tjenestebehovet meldes til tjenestene skal evalueres.

Lite oppmerksomhet rundt mål og evaluering. Rusmisbrukere har gjerne sammensatte problemer og en ustabil livssituasjon, noe som krever et fleksibelt tjenesteapparat og få aktører involvert. Den enkelte fagkonsulent er gitt mye frihet til selv å bestemme hvor mye tid og innsats som skal legges ned i arbeidet med å fastsette mål for tjenestene og hvor mye arbeid som skal legges i evalueringen av tjenestene. Med opptil 233 tjenestemottakere per fagkonsulent, vil det alltid være en fare for at dette arbeidet kan bli nedprioritert.

Stort og fragmentert tjenestetilbud. I årenes løp har Stavanger kommune fått et bredt spekter av kommunale tjenestetilbud rettet mot rusmisbrukere. Tjenestetilbudet fremstår i dag både fragmentert og uoversiktlig. Et eksempel er kommunens fire miljøtjenester/oppfølgingstjenester, som alle yter tjenester overfor rusmisbrukere:

Rehabiliteringsseksjonens miljøtjeneste, Miljøterapeut rus, Den ordinære miljøtjenesten og Housing First. I tillegg har Stavanger kommune et hovedskille mellom rusvern og psykisk helsearbeid. At Stavanger kommune har et stort og fragmentert tjenestetilbud ble også påpekt i vår forvaltningsrevisjon fra 2011.

Lav andel med individuell plan. Stavanger kommune kommer dårlig ut når det gjelder bruk av individuell plan. Dette til tross for at retten til individuell plan både er lovfestet og spesielt fremhevet i kommunens styringsdokumenter. At Stavanger kommune kan bli bedre på dette punktet, fremheves også av kommunens eksterne samarbeidspartnere. Lav andel med individuell plan ble forøvrig også påpekt i vår rapport av 2011.

Bedret botilbud. Antall rusmisbrukere på venteliste til bolig har gått ned, noe som må sies å være positivt. Blant brukere med psykisk helse- og/eller rusproblemer som står på venteliste til bofellesskap, er det flere som allerede bor i kommunale boliger med oppfølging, men som har behov for et høyere omsorgsnivå. Noen av disse er også innlagt i institusjon i påvente av plass i bofellesskap.

Gir kommunens rusvernarbeid resultater? BrukerPlan-tall kan indikere at Stavanger kommunes arbeid innen rusvern har gitt resultater over tid, og at tilbudet dermed kan sies å være treffsikkert. Det totale antallet registrerte tjenestemottakere som ble vurdert av fagpersonell å ha et rusproblem, (samt tjenestemottakere som ble vurdert å ha både et rus- og psykisk helseproblem), har gått ned fra 797 i 2014, til 676 i 2016. Dette tilsvarer en nedgang på 15 prosent. Det hefter imidlertid noe usikkerhet ved disse tallene.

Innspill fra brukere og brukerorganisasjoner. I prosjektet har vi intervjuet et tilfeldig utvalg brukere av kommunens lavterskeltilbud Stasjonen, foruten representanter fra flere brukerorganisasjoner. Brukerne kommer med følgende innspill til kommunens rusvernarbeid: Dagens boligsituasjon er ikke ideell for den som ønsker å bli rusfri. Den enkelte rusmisbruker har for mange saksbehandlere, tjenestetilbudet er for fragmentert og svært få eller ingen har 

den totale oversikten over brukerens behov. De kommunale rusverntjenestene bør samles under samme tak, med døgnbemanning og ansatte med særskilt kompetanse innenfor rusfeltet.

Les hele rapporten her.

Kontaktperson for denne rapporten er Frode K Gøthesen,  , 40620725

Publisert 21.02.2018 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x