Nyheter

noimage

Kilde: Bærum kommune

Hjemmetjenester i Bærum
Fornøyde brukere, men et klart innsparingspotensial.

Rogaland Revisjon IKS har nylig gjennomført en forvaltningsrevisjon av hjemmetjenestene i Bærum kommune, i samarbeid med Kommunerevisjonen i Bærum. I denne artikkelen oppsummerer vi hovedfunnene.

Dette prosjektet har vært todelt:

  • Vi har gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere som mottar ambulerende hjemmetjenester, fortrinnsvis hjemmesykepleie. Vi har foretatt dybdeintervjuer med 30 personer, 25 brukere og 5 pårørende.
  • Bærum har relativt høye utgifter spesielt innenfor hjemmetjenestene. Vi har gått nærmere inn i tallene for å identifisere de viktigste kostnadsdriverne.

 

Brukerundersøkelse. Undersøkelsen viser at brukerne i all hovedsak er meget tilfredse med hjelpen de mottar fra hjemmetjenestene i Bærum. Brukerne opplever å bli behandlet med respekt og de blir lyttet til dersom de har noe å klage på. Flere brukere løfter frem tryggheten de opplever ved at noen kommer innom og hjelper dem, som det viktigste med tjenesten. Brukerne gir uttrykk for at de får den hjelpen de trenger, slik at de kan klare seg selv hjemme lengst mulig.

Antall pleiere som kommer på besøk varierer fra tre til 14 i løpet av en uke. Det er få brukere som opplever dette som et problem. Noen gir faktisk uttrykk for det motsatte: At det er kjekt at mange forskjellige kommer innom. Brukerne opplever at pleierne har god kompetanse, at de blir behandlet på en veldig god måte og at de stort sett kjenner alle pleierne. Funnene våre samsvarer godt med funnene i en doktorgradsstudie.

Hovedutfordringer, i følge brukerne. Flere brukere forteller at pleierne ofte ikke kommer til avtalt tidspunkt, og at de sjelden gir beskjed når de blir forsinket. Dette gjelder i første rekke hjelpen som ytes om morgenen. Konsekvensen er at brukerne ikke får gjort avtaler og ikke kommet helt i gang med dagen. Mange beskriver dette som den største utfordringen med tjenesten.

Utgiftsanalyse. Bærum kommune har høye utgifter forbundet med pleie- og omsorgstjenester, sammenlignet med de andre storkommunene. Dette gjelder også når vi korrigerer for estimert utgiftsbehov. Av de ti største kommunene, hadde Bærum de tredje høyeste utgiftene i 2016, og lå 5,5 % over snittet, drøyt 900.- kroner mer per innbygger. For Bærum gir dette et teoretisk handlingsrom på 116 millioner kroner.

Dette tallet viser ikke konkrete observerte innsparingsmuligheter i Bærum, men viser teoretiske innsparingsmuligheter, basert på sammenligning med andre kommuner. En stor del av forskjellen mellom Bærum og storby-snittet skyldes forskjeller i lønnsutgifter. 

Sammenlignet med Kristiansand og Drammen, som har de laveste utgiftene i nettverket, har Bærum et teoretisk handlingsrom på nesten 400 millioner kroner (2016-tall). Også her forskjeller i lønnsutgifter en viktig forklaringsfaktor, spesielt i forhold til Kristiansand kommune. 

Det er først og fremst utgiftene til hjemmetjenester som skiller Bærum fra de andre storkommunene (10 % høyere). Bærums utgifter er 32 % høyere enn i Drammen, som hadde de nest laveste utgiftene av storkommunene.

Tjenester til utviklingshemmede – den viktigste kostnadsdriveren. Praktisk bistand fra hjemmetjenestene består av flere tjenester; hjemmehjelp fra ambulerende tjenester, brukerstyrt personlig assistent og tjenester til utviklingshemmede i samlokaliserte boliger (praktisk bistand og opplæring). Vår gjennomgang viser overraskende nok at det mange forbinder med praktisk bistand fra ambulerende tjenester (nesten 2 000 brukere), utgjør en svært liten del av det totale timetallet, ca. 7 %. Brukerstyrt personlig assistent (141 brukere) utgjør 21 %, mens Tjenester til utviklingshemmede (312 brukere), utgjør ca. 72 % av timene.

Tall vi har mottatt tyder på at utviklingshemmede i Bærum i gjennomsnitt får dobbelt så mange vedtakstimer som gjennomsnittsbrukeren i Drammen (hhv 2 659 og 1 321 timer i året).

Et sentralt spørsmål er om dette skyldes vesensforskjeller i bistandsbehovet til denne brukergruppen i de to kommunene, eller om kvaliteten på tjenestene er veldig forskjellig. Gjennomgangen tyder på at denne brukergruppen har større bistandsbehov i Bærum, men det forklarer på langt nær hele forskjellen. Bærums kommunes spørreundersøkelser viser at brukertilfredsheten omtrent er på landssnittet for denne brukergruppen.

En annen mulig forklaring er at ressursinnsatsen rettet mot disse brukerne er for høy i Bærum, i forhold til faktisk bistandsbehov. Det kan tenkes at kommunen kan fortsette å gi kvalitativt gode tjenester, men på en mer ressurseffektiv måte.

I Bærum kommunes behovsanalyse for 2017 pekes det på at kommunen har flere mindre boenheter, og at ni av disse anleggene bør legges ned. Mange små boenheter kan være en kostnadsdriver.

Forskjeller i innmeldt bistandsbehov. Det er også store forskjeller mellom de to kommunene mht. innmeldt bistandsbehov. Over halvparten at tjenestemottakerne i Drammen har et avgrenset bistandsbehov, mens andelen er under 30 % i Bærum. Drammen har også langt færre brukere med omfattende bistandsbehov, 20 % mot 30 % i Bærum. Det er ingenting i kommunenes objektive behovsprofiler som skulle tilsi disse forskjellene, ettersom behovet er større i Drammen. Ulikheter i dekningsgrad for hjemmetjenester kan forklare litt, men langt fra hele forskjellen.

Et sentralt spørsmål er hvorfor forskjellene mellom Bærum og Drammen er så store mht. ressursinnsats per bruker og innmeldt bistandsbehov? Spesielt siden Drammen har et høyere objektivt estimert utgiftsbehov til pleie- og omsorgstjenester enn Bærum.

En viktig forklaring vi så langt ikke har vært inne på, er kommunenes ulike økonomiske situasjon. Sammenlignet med Drammen, har Bærum kommune god økonomi og lav lånegjeld. I tillegg bruker Bærum relativt lite innen barnevern og sosialtjenesten. Dette er forhold som gjerne påvirker kommunens ressursinnsats på andre tjenesteområder, som pleie- og omsorgssektoren.

Foruten dette momentet og høy ressursinnsats rettet mot utviklingshemmede, tror vi også kommunenes ulike budsjettmodeller kan være en viktig forklaring på forskjellene vi ser.

Bærum kommunes budsjettmodell gir et sterkt økonomisk insentiv for å øke antall vedtakstimer, og ditto svakt insentiv for å gjøre brukerne mest mulig selvhjulpne. I Drammen er det motsatt. Her har man skapt en insentivstruktur som stimulerer hjemmetjenestene til å arbeide forebyggende.

Modellen i Drammen innebærer at hjemmetjenestedistriktene får en økonomisk inndekning på 35 % ved en ekstra vedtakstime. Motsatt: Dersom distriktene klarer å redusere en vedtakstime, sitter de igjen med en gevinst på normalt 65 %. Tanken er at dette skal reinvesteres i tidlig intervenering og forebyggende arbeid.

Les hele rapporten her .

Kontaktperson er Svein Kvalvåg, 47252579 eller   

 

 

 

Publisert 26.09.2017 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x