Nyheter

noimage

Kilde: Freeimages.com

Håndtering av mobbesaker i Stavangerskolen
Betydelige forskjeller mellom skolene.

Dette prosjektet har vært rettet mot skolenes håndtering enkeltsaker vedrørende elevenes psykososiale skolemiljø. For enkelthets skyld omtales disse som mobbesaker.

Vi har valgt ut fem skoler som er gjort til gjenstand for nærmere undersøkelse. De utvalgte er Austbø, Hafrsfjord, Hundvåg, Revheim og Våland skole, dvs. tre barneskoler og to ungdomsskoler.

De viktigste datakildene i prosjektet har vært en gjennomgang av 49 mobbesaker fra 2015 og 2016, samt oppfølgingsintervjuer med skoleledelse, lærere, foreldrerepresentanter og et utvalg parter. Vi har intervjuet 60 personer.

Gjennomgangen vår tyder på at det er nokså store forskjeller i hvordan skolene håndterer mobbehenvendelser. Kort sagt kommer Hafrsfjord, Austbø og Revheim i all hovedsak godt ut av vår undersøkelse, mens Hundvåg og spesielt Våland kommer langt dårligere ut. 

Våland skole. Vi er bekymret over håndteringen av mobbesaker ved Våland skole. Det mest urovekkende er at flere av partene ved Våland skole gir uttrykk for at skolen ikke evner å stoppe den krenkende adferden/mobbingen. Av de fem sakene vi har valgt ut for nærmere undersøkelse, har en elev byttet skole pga. av misnøye med skolens håndtering av saken. I tre av de andre sakene gir foreldrene uttrykk for resignasjon av typen: Nå er det relativt kort tid igjen, det er bare å holde ut.

Våland skole er i flere saker alt for sene med å fatte enkeltvedtak. Skolene skal fatte enkeltvedtak snarest mulig. Hva som er snarest mulig må vurderes konkret i den enkelte saken, men en vanlig norm er at enkeltvedtaket bør foreligge innen 30 dager etter at skolene har mottatt melding.

I den ene saken på Våland skole tok det ett år før det kom en tydelig skriftlig henstilling om enkeltvedtak, til det ble fattet enkeltvedtak. Tilbakemeldingene fra foresatt kan imidlertid tyde på at saken hadde en lengre historikk enn dette.

I de fire andre sakene er tilbakemeldingene de samme: Vedtakene fattes lenge etter den første henvendelsen, gjerne ett til to år etter. Da har de foresatte vært i kontakt med skolen flere ganger om at deres barn har vært utsatt for krenkelser på skolen. Dette har vært formidlet via elevsamtaler, per telefon eller gjennom egne møter. De foresatte opplever at det som regel er de som må ta kontakt, mens de opplever skolen som en nokså passiv part. 

De foresatte opplever at de får for lite informasjon i sakene, også etter at vedtaket er fattet. De opplever at skolen bryter løfter om å ta kontakt, at sakene ikke evalueres, og at det er hele tiden de foresatte som må ta kontakt ved nye krenkelser. Dette skaper stor frustrasjon og utrygghet mht. barnets situasjon på skolen.

Vi finner også klare indikasjoner på at den interne kommunikasjonen mellom de ansatte på skolen ikke fungerer tilfredsstillende. De foresatte peker blant annet på at det stadig er nye ansatte man får beskjed om å henvende seg til i saken, og at disse ikke er orientert om hva saken dreier seg om. 

Hundvåg skole. Vi er også bekymret over håndteringen av mobbesaker ved Hundvåg skole. Også her ser ut til å være et stort forbedringspotensial.

Flere saker tar alt for lang tid fra bekymringen meldes til vedtak fattes. I en sak tok det om lag elleve måneder fra en sak ble meldt til vedtak ble fattet, mens en annen tok nesten syv måneder fra saken ble meldt til vedtak ble fattet.

Flere av sakene bærer preg av at Hundvåg skole har en uryddig vedtakspraksis. Med dette menes at de ulike fasene som undersøkelse, vedtak om tiltak og evaluering, slås sammen. Undersøkelsene fremstår som en blanding av undersøkelser og tiltak, mens vedtaket markerer slutten på hele prosessen, en slags oppsummering. Derfor tar sakene noen ganger svært lang tid, og derfor er evalueringsdato noen ganger identisk med vedtaksdato.

Partene vi har intervjuet, er kritiske til Hundvåg skoles håndtering av deres saker. Hovedinnvendingen er at skolen ikke griper raskt nok inn i sakene, verken ved et dårlig klassemiljø eller ved krenkelser/mobbing. Det hevdes også at skolen fremstår som lite handlekraftig når problemene oppstår. Et annet moment er at flere foresatte opplever at skolen tar for lett på henvendelsene de kommer med, og at de ikke opplever å bli tatt på alvor. Man savner også informasjon om hva som skjer underveis i prosessen, for eksempel mht. hva som gjøres, hvordan det går, og en oppsummerende evaluering mht. tiltakenes effekt/sakenes status.

De øvrige tre skolene. Det kan se ut til at de to skolene har litt å lære av de andre tre skolene vi har undersøkt. Saksgjennomgangen vår tyder på at Austbø, Hafrsfjord og Revheim skole i all hovedsak håndterer mobbehenvendelser på en god måte. Alle tre får gode tilbakemeldinger fra partene og fra foreldrepresentantene: Skolene tar raskt tak i sakene, tiltakene ser ut til å ha god effekt, kommunikasjonen med de foresatte er tydelig og den interne kommunikasjonsflyten på skolen ser ut til å fungere godt. 

Vi finner også en del forbedringspunkter i tilknytning til selve saksbehandlingen. Dette gjelder flere av skolene og det står mer om dette i rapporten. 

I disse dager trer en ny lovendring i kraft, som endrer de formelle kravene til håndtering av denne type saker. Skolene skal ikke lenger fatte enkeltvedtak, men får i stedet en aktivitetsplikt som viser hvordan de ansatte skal jobbe i enkeltsaker. Aktivitetsplikten skal sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Dersom skolene ikke reagerer tilfredsstillende, skal elevene enkelt kunne få saken prøvd av fylkesmannen og skoleeier kan få dagbøter.

Les hele rapporten her.

Kontaktperson er Svein Kvalvåg, skvalvag@rogaland-revisjon.no, 47252579.

Publisert 04.08.2017 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x