Nyheter

noimage

Kilde: FreeDigitalPhotosNet

Beredskap på virksomhetsnivå - Stavanger kommune
Planverk er på plass, men fremdeles altfor få som øver.

Formålet med dette prosjektet har vært å vurdere beredskapen i kommunen på virksomhetsnivå. Hovedgrepet i prosjektet har vært en stor spørreundersøkelse rettet mot virksomhetsledere, mellomledere og verneombud innen oppvekst og levekår. Spørreundersøkelsen er nesten identisk med en tilsvarende undersøkelse vi foretok i 2014.

Hovedbudskap

  • De fleste virksomhetene oppgir å ha en egen risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og beredskapsplan. Sammenlignet med forrige undersøkelse ser vi en bedring. 
  • Fremdeles er det få som har øvd på beredskapsplanen. Tre av fire respondenter svarer at virksomheten ikke har gjennomført noen beredskapsøvelse.
  • Av virksomhetene er det skolene som oppgir å ha øvd mest, 45 prosent av respondentene innenfor skolesektoren svarer at de har øvd. Innen levekår er det svært få som har øvd.
  • De få som har øvd, opplever at øvelsenes hyppighet og kvalitet skaper gode rammebetingelser for å håndtere en eventuell krise- og beredskapssituasjon på en god måte.

 

Flere har utarbeidet ROS-analyse og beredskapsplan. Et klart flertall svarer at de har utarbeidet en egen ROS-analyse og beredskapsplan, og andelen har økt siden 2014 (88 prosent av de spurte). De aller fleste har oppdatert ROS-analysen og beredskapsplanen det siste året.

Et sentralt moment i beredskapstenkningen er at det skal være en klar kobling mellom ROS-analysen og beredskapsplanen. Undersøkelsen tyder på at det finnes en slik kobling i de fleste virksomhetene. Langt flere oppgir dette sammenlignet med 2014.  Undersøkelsen avdekker at arbeidet med ROS-analysen og beredskapsplanen har hatt en bred forankring i virksomhetene.

Få som øver. De fleste svarer at de ikke har gjennomført noen beredskapsøvelse, til tross for at dette allerede var et krav i 2011. Andelen har imidlertid økt, fra 10 prosent til 25 prosent i 2016. Av virksomhetene er det skolene som oppgir å ha øvd mest (45 prosent). Innenfor levekårssektoren er det svært få som svarer at de har øvd.  Øvelsene blir som regel evaluert, men de fleste oppgir å ha gjort dette muntlig.

Intervjuene og innspillene i kommentarfeltene kan tyde på at mange er usikre på hvordan øvelsene skal gjennomføres. Det dreier seg om hva de skal øve på, og i hvor stort omfang det skal øves (fullskala eller skrivebordsøvelser). Til tross for at kommunen har kurset virksomhetene i dette, kan det se ut til at mange likevel kvier seg for å øve.

Ansvarsdelingen i en krise- eller beredskapssituasjon. Tilbakemeldingene tyder på at ansvarsdelingen internt i virksomhetene oppleves klar i en krise- eller beredskapssituasjon, men at den ikke er fullt så klar mellom virksomhet og fagstab. Hovedbildet er nokså likt sammenlignet med 2014-undersøkelsen.

Men bildet innenfor de ulike virksomhetene har endret seg noe. I 2014 var det de private barnehagene og ideelle/private sykehjemmene som opplevde ansvarsdelingen mellom dem og fagstab som klarest i en beredskapssituasjon. Dette funnet overrasket oss noe, ettersom fagstabene gjerne har en tettere relasjon til kommunale enn ikke-kommunale virksomheter. Samtidig pekte vi på at det ikke nødvendigvis er tettheten i relasjonen som påvirker hvordan ansvarsdelingen oppleves. 

I 2016 er det de private barnehagene som opplever ansvarsdelingen mellom seg og fagstab som minst klar. Også tilbakemeldingene fra skolene kan tyde på at ansvarsdelingen i beredskapssituasjoner kan bli bedre. Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hva man kan gjøre tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom fagstab og private barnehager og skoler i krisehåndteringssituasjoner.

Varslingskanaler. Alarm og telefon er de vanligste varslingskanalene for varsling av brukere, mens telefon er den dominerende varslingskanalen for varsling av ansatte og pårørende/foreldre. 

Det er positivt at et klart flertall oppgir at de har egne varslingsrutiner, og denne andelen har økt siden 2014.  Men fortsatt er det 11 prosent som oppgir at de ikke har egne varslingsrutiner. Blant lederne er det forøvrig 16 prosent som svarer dette. De aller fleste av de som svarer at de har egne varslingsrutiner svarer at de er kjent med disse, noe som er positivt. Vi anbefaler kommunen å sørge for at alle virksomhetene har egne varslingsrutiner, og at virksomhetene avklarer hvordan varslingen skal skje og hvem som skal varsles i en krisesituasjon.

Les hele rapporten her.

Kontaktperson for denne rapporten er Frode K Gøthesen,  , 40620725.

Publisert 28.10.2016 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x