Nyheter

noimage

Kilde: Shutterstock

Beredskap på virksomhetsnivå - Sola kommune
Flertallet av virksomhetene har utarbeidet ROS-analyse og beredskapsplan, men svært få har øvd.

Formålet med prosjektet har vært å vurdere beredskapen på virksomhetsnivå. I prosjektet har vi også sett nærmere på statusen til kommunens overordnede beredskapsarbeid.

Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant virksomhetsledere, mellomledere og verneombud innen tjenesteområdene Levekår og Oppvekst & kultur. Vi fikk inn 83 svar, og endte med en svarprosent på 51. En tilsvarende spørreundersøkelse ble gjennomført i Stavanger kommune i juni 2016. Der dette lar seg gjøre, har vi sammenlignet resultatene fra de to kommunene.

Hovedresultater:

  • I begge kommuner oppgir de fleste virksomhetene at de har en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og beredskapsplan. 
  • Det er få som har øvd på beredskapsplanen. I Sola svarer 1 av 10 respondenter at de har øvd, i Stavanger 1 av 4. Blant virksomhetene i Sola er det bare enkelte barnehager, skoler og virksomheter innen kultur som har øvd.
  • Alarm og telefon er de vanligste varslingskanalene for varsling av brukere, mens telefon er den dominerende varslingskanalen for varsling av ansatte og pårørende/foreldre.
  • Et klart flertall oppgir at de har egne varslingsrutiner, men i Sola oppgir 15 prosent at de ikke har egne varslingsrutiner. De fleste av de som svarer at de har varslingsrutiner, svarer at de er kjent med disse.
  • De fleste opplever ansvarsdelingen i en krisesituasjon som klar. 

 

Mange har deltatt på kurs i beredskapsarbeid. De siste årene har kommunen satset på styrke grunnberedskapen i kommunen, og en viktig del av dette har vært en pågående kursrekke. Spørreundersøkelsen avdekker at det er flest fra skole og kommunale barnehager som har deltatt på kurs, og deltakerne er stort sett fornøyde med utbyttet. Til tross for dette kan det altså se ut til at terskelen for å øve fremdeles er høy for mange virksomheter.

Særskilt om de private barnehagene. Kun 2 av 16 private barnehager svarte på spørreundersøkelsen om beredskap. Dette gir etter vår vurdering ikke et tilstrekkelig bilde av beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet i de private barnehagene.

Kommunen fører tilsyn med kommunale og private barnehager etter barnehageloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Begge tilsynene er rettet mot både kommunale og private barnehager. I Stavanger kommune er vi kjent med at tilsynene etter forskriften også omfatter ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelsesdokumenter. Ved tilsyn etter forskriften kan kommunen få et bedre bilde av beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet i de private barnehagene, for deretter å sikre at eventuelle mangler blir rettet opp. Forskriften gir for øvrig barnehageeier et selvstendig ansvar for beredskapsarbeidet (§ 4), men presiserer at leder for virksomheten skal rette seg etter de pålegg som kommunen gir, til enhver tid.

Status for det overordnede beredskapsarbeidet i kommunen. Høsten 2014 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Sola kommune. Her ble det påpekt at beredskapsplanen inneholdt foreldet informasjon, og at den i liten grad var tuftet på kommunens ROS-analyse. Ny overordnet beredskapsplan for Sola kommune er nå utarbeidet og vedtatt. Den nye beredskapsplanen består av to deler, en administrativ og en operativ. Den administrative delen, som ble vedtatt av kommunestyret 19.11.2015, og inneholder blant annet informasjon om opplæring. Den operative delen skal fungere som et arbeidsverktøy for kriseledelsen og er derfor under kontinuerlig utvikling og forbedring.

Videre er den regionale beredskapsstrategien nå en viktig del av Sola kommunes planer for beredskap, og i strategien beskriver hvordan samhandlingen skal foregå ved store hendelser.

Høsten 2015 ble rapporten «Risavika – Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko» ferdigstilt. Rapporten var et samarbeidsprosjekt mellom Sola kommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Rogaland brann og redning IKS. Den gir til sammen 28 anbefalinger fordelt til kommunen, private virksomheter i Risavika, interkommunale selskaper og statlige myndigheter. Så langt har rapportens konklusjoner medført en rekke tiltak. I sak til Formannskapet Sak 20/16 datert 24.02.2016 ble det vedtatt at Formannskapet skal orienteres en gang per år om status for arbeidet med rapportens anbefalinger.

Rulleringen av kommunens overordnede ROS-analyse følger kommuneplanarbeidet, og arbeidet starter opp inneværende høst.  Anbefalingene fra Risavika-rapporten vil være en viktig del av revideringen. Anbefalingene som ikke trenger å inngå i kommunens overordnede ROS-analyse, er delegert til de ansvarlige tjenesteområdene.

Les hele rapporten her.

Kontaktperson for denne rapporten er Frode K Gøthesen,  , 40620725

Publisert 13.12.2016 Skriv ut artikkelen Bookmark and Share

Reporter :  admin
Source : 


  • x
  • x