Hvordan gjennomføres Selskapskontrollene?

Som for forvaltningsrevisjon, gjennomfører Rogaland Revisjon IKS selskapskontroller på oppdrag fra kontrollutvalgene. Ettersom flere av selskapene er interkommunale, er det ønske om å koordinere initiativene før arbeidet settes i gang.

Kontrollutvalgene skal en gang i valgperioden utarbeide en plan for selskapskontroller. Planen vedtas i kommunestyret eller fylkestinget, som kan delegere til kontrollutvalgene å gjøre tilpasninger gjennom perioden.

Metodevalg
 
  • Metodisk benyttes normalt intervjuer og dokumentgranskning, inklusive analyser og gjennomgang av vedtak. Dette gjelder både selskapet og de aktuelle kommuner.
  • Analyse av kommunestyrenes vedtak og intensjoner
  • Intervjuer med kontaktpersoner for selskapet og kommunene
  • Analyse av sentrale selskapsdokumenter
  • Analyse av aktuelle interne kontrollrutiner i selskapet
  • Eventuelle sammenligninger med andre tilsvarende selskaper

 

Problemstillinger

  • Med bakgrunn i formålet med kontrollen, vil følgende være typiske problemstillinger for den obligatoriske selskapskontrollen (eierskapskontrollen):
  • Utøver styret og generalforsamlingen sin myndighet i tråd med lover og regler?
  • Blir beslutninger vedtatt av rett organ i selskapet og i kommunene?
  • Har kommunene etablert en eierstrategi for selskapet?
  • Hvordan fungerer kommunenes rapportering fra valgte representanter i selskapet til kommunenes egne politiske organer?
  • Driver selskapet i tråd med kommunestyrenes vedtak/intensjoner?
  • Er organisasjonsformen hensiktsmessig?
  • Hvordan blir endringer i selskapets aktiviteter vurdert før igangsetting?
  • Blir selskapets aktiviteter rapportert i tråd med lover og regler?


Dette er altså offentlige eide selskaper, og til dem kan det knyttes et spesielt samfunnsansvar. Enten på overordnet nivå, eller med konkrete analyser (forvaltningsrevisjon), vil en vanlig selskapskontroll derfor også se på hvordan selskapet etterlever krav mht. anskaffelser, offentlighet, HMS, etikk, habilitets- og nærståendeproblematikk for å nevne noe. Dette er forhold som blir regulert i bestillingen fra kontrollutvalgene og som i omfang kan variere fra selskap til selskap.
 

Kontrollkriterier
Kontrollkriterier eller målekriterier, brukes i våre vurderinger og konklusjoner. De blir normalt fastsatt ut fra kilder som lovverk, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori og/eller løsninger hos andre sammenlignbare virksomheter. Ofte brukes kriterier med utgangspunkt i følgende kilder:

  • Lov om aksjeselskaper / lov om interkommunale selskaper
  • Vedtekter for selskapet
  • Aksjonæravtale eller intensjonsavtale
  • Andre lovbestemmelser og lignende
  • Vedtak eller interne retningslinjer gitt av eierkommunene mht eierstrategi
  • Lov om årsregnskap mv.


KS har et Eierforum som blant annet etter mal fra privat sektor, har utarbeidet et sett anbefalinger for god kommunal eierskapsutøvelse. Anbefalingene er i kontinuerlig utvikling og forbedring, og er to år etter sin første publisering kommet så langt at vi har valgt å ta dem direkte inn i vårt vurderingsgrunnlag. Se sist oppdaterte versjon av anbefalingene. Vi legger også ved versjonen fra januar 2009 og den første fra november 2007. Vi understreker likevel at anbefalingene er nettopp det - anbefalinger og ikke krav.  

Utviklingstrekk
Etterhvert har mange kommuner utarbeidet retningslinjer og strategier for utøvelse av eierskap i sine selskaper. Noen har også gjort det i samarbeid med andre eiere i de samme selskapene. Forekomst av slike strategier og retningslinjer vil etterhvert kunne øke innsynsmuligheten i det kommunale eierskapet.

Trenden er at når våre rapporter medvirker til at kommunene får på plass betryggende systemer for eierstyring, der demokratisk innsyn og bevisst oppfølging står sentralt, så vil selskapskontrollene etterhvert kunne fokusere sterkere på det som for mange er det egentlig interessante, nemlig selskapenes resultater. Oppfyller de sitt samfunnsmandat? Når de sine og eiernes mål? Arbeider de effektivt?

Disse og andre spørsmål fordrer utvidelse av prosjektene med mer forvaltningsrevisjon. Vårt faglige innspill er at denne type analyser vil ytterligere øke interessen for aktiv eierstyring, og derigjennom redusere det såkalte "demokratiske underskudd" i denne type selskaper. Til syvende og sist gir det også et bedre tilbud til innbyggerne.

Det ser også ut til å komme endringer loven, slik at også såkalte selskaper opprettet i medhold av kommunelovens § 27 skal inngå i tillegg til IKS'ene og de hel- og deleide aksjeselskapene.

På neste side: Les mer om hvilke kontroller vi har gjennomført. Du kan også lese om selskapskontroll på Wikipedia.

  • x